Bokmålsordboka
beskhet, beiskhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beiskhet | beiskheten | beiskheter | beiskhetene |
| en beskhet | beskheten | beskheter | beskhetene | |
| hunkjønn | ei/en beiskhet | beiskheta | beiskheter | beiskhetene |
| ei/en beskhet | beskheta | beskheter | beskhetene | |
Betydning og bruk
- det å være besk
Eksempel
- ettersmaken har en beskhet som minner om bitre mandler
- besk, bitter ytring
Eksempel
- romanen er full av sitatvennlige beskheter